This time my blog post will be in Norwegian. I am going to talk about some local topics. If you don’t understand Norwegian, you can still enjoy the pictures. At the bottom of this blog post I have made a short summary of the Norwegian text about the paintings.

Christianus Sextus

Som mange vet har familien min en setereiendom litt nord for Røros, nærmere bestemt ved Orvsjøen. Dette stedet har vært i familiens eie siden 1947, og for meg er dette et paradis på jord, eller i hvert fall på fjellet. Etternavnet mitt antyder også at jeg har røtter på Røros, siden en bygd ved Aursunden heter nettopp Kojan. Min farfar var derfra. Jeg tilbringer så mye tid som mulig på setra, og hver sommer de siste 6 årene har det vært arrangert et lite spel på gruveområdet ved Christianus Sextus. Spelet er basert på tekster av Johan Falkberget. Jeg har kanskje nevnt det før?

Selv om bloggen starter med at det er tidlig sommer, viser jeg her et vinterbilde. Det er en akvarell av Christianus Sextus, gruven der spelet skjer. Og grunnen til at jeg maler akvarell, er at jeg siden litt før påske har bodd på hytta i Drøbak, hvor jeg ikke ennå har mulighet til å male med akryl.

Hvert år har jeg forsøkt å lage malerier og akvareller som er relatert til det som spilles på utescenen. I år er det tekster fra romanen Eli Sjusdatter som er utgangspunktet for forestillingen. Det er en vakker, men tragisk kjærlighetshistorie om den vakre Eli som forelsker seg i Pelle. Pelle er en svensk soldat fra general Armfeldts arme som beleiret Røros. Men beleiringen ble avsluttet da Karl den XII ble drept. Soldatene vendte hjem til Sverige, men de fleste omkom i de grusomme vinterstormene. Men Pelle unnslapp så vidt og kom seg til området rundt Rugelsjøen, hvor Eli var på seter med buskapen. De faller for hverandre, men det er en umulig kjærlighet, men likefullt kjærlighet. Elis far fordømmer forholdet, men Eli og Pelle flykter til fjells og lever der i skjul over vinteren og våren. De klarer så vidt å overleve på litt rype, ørret, frosne bær og bark. De sulter. Eli blir med barn og føder etter hvert alene i villmarken en liten gutt. Men han lever ikke, moren har sultet for lenge. Til slutt finner Elis far Eli og Pelle, dreper Pelle og forventer at Eli vender hjem. Men hun vil heller dø, og det gjør hun også til slutt. En tragisk historie, men kjærligheten deres og naturen er så vakkert skildret i Falkbergets tekst.

Jeg ville prøve å fange Elis stemning, hennes følelser for Pelle og kjærligheten de har for hverandre. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle klare det, men jeg ville starte med røde, varme farger, og se hva som skjedde når jeg brukte mye vann. Når man maler akvarell og bruker mye vann på papiret sammen med fargene, oppstår mye av seg selv når fargene møter hverandre, papiret og vannet. Dette må jeg da forsøke å utnytte til å skape et bilde.

På det første bildet hadde jeg tenkt å male Eli og Pelle i het omfavnelse foran de varme fargene. Men så fikk jeg se noen linjer som kunne bli en profil, og med en akvarell av kunstneren Carol Carter fra USA i minne, startet jeg med et øyelokk, og dermed så jeg konturen av et ansikt, og Eli kom frem. Carol Carter er en fantastisk dyktig akvarellkunstner, som jeg oppdaget så tidlig som i 1995. Da internett var nytt og det var gøy å lete på nettet etter kunstnere. www.carol-carter.com, hvis du har lyst til å se hennes arbeider. Hun var for meg et tilfeldig valg på internett, og viste seg å være et herlig menneske og en flott kunstner. Jeg inviterte henne til å holde kurs her i Oslo for Kunst for Alles lesere. Det ble suksess og hun kom igjen flere ganger. Nå holder vi kontakt på facebook og instagram.

På det andre bildet fortsatte jeg med de samme fargene, og nå ville jeg male omfavnelsen. Etter at jeg hadde malt inn paret, oppdaget jeg at det faktisk var to ansikter i bakgrunnen. Det ble selvsagt til Eli og Pelle – med noen få penselstrøk.

Dette er noen av bildene jeg vil vise på utstillingen i Stallen på Christianus Sextus 3. og 4. august i år. Hvis du er på de trakter hadde det vært hyggelig å få besøk. Det pleier å være en stor opplevelse å se disse forestillingene midt i landskapet  fortellingen skildrer.

Ellers minner jeg om utstillingen som åpner på lørdag 4. mai i Holmsbustuene. Jeg er til stede på åpningen, men kan du ikke den dagen, er det mulig å se den hver helg ut mai. Holmsbu er et flott sted å besøke på denne tiden av året.

For english readers; theses water colour paintings are inspired by a novel by the famous Norwegian author Johan Falkberget. The novel is a tragic love story in the mountains around the mining town Røros in the middle of Norway. (Røros is on the world heritage list). This summer there will be a play about this novel on an old mining ground outside Røros, and I will show some of these watercolours in an old stable at the mine during a play on the 3rd and the 4th of August. You are heartly welcome.