Utstilling i USA
I disse dager er det 20 år siden Gardermoen flyplass ble åpnet, og 20 år siden jeg reiste til USA for å ha en maleriutstilling i Fort Lauderdale, Florida. Det var en amerikansk kunstner ved navn Peter Olsen som hadde invitert meg, og jeg takket ja og kastet meg ut i det. Jeg skulle få bo hos hans familie de første to ukene. Etterpå hadde jeg planlagt en rundreise for å se på kunst i andre stater. Jeg ville lage reportasjer til Kunst for Alle av det jeg opplevde. Det ble et eventyr.
Det startet dramatisk, fordi alle bildene, lerretene, som var pakket i et digert papprør, forsvant i New York. Bagasjen kom altså ikke frem sammen med meg! Den ankom et par dager senere, og vi rakk akkurat å få dem over på blindrammer til åpningen av utstillingen. Nervene var i helspenn.
Nedenfor ser du noen av maleriene som ble vist i Fort Lauderdale:
Peter Olsen er en kjent kunstner i Florida. Da jeg var redaktør av Kunst for Alle, ringte en leser til meg og fortalte at han var i Norge og at jeg burde skrive om ham. Tilfeldigvis skulle jeg til Molde, hvor han befant seg, og vi møttes der. Jeg hadde med noen av bildene mine i bilen, og basert på det han så, inviterte han meg til Florida. Jeg må nesten få gjengi ordene han skrev om meg i brosjyren som ble laget til utstillingen:
Toril S. Kojan is an outstanding Norwegian artist. She is multi-faceted – a modern expressionist. Her work is highly individual, original and imaginative. She does not try to copy anybody. When you look at a Toril Kojan piece, you are doing just that. The viewer is drawn into the painting, forced to understand what the artist i trying to express. I feel she is expressing the basic elementary and intellectual pursuits of mankind; the feelings of love, anger, hate, compassion, longing, anxiety and so on. Toril S. Kojan is an artist to be taken very seriously. Her creative style and works will be greatly admired in generations to come.
Peter Olsen, artist, sculptor, educator
Så da så. Det var 20 år siden. Jeg er venn med Peter Olsen på både Facebook og Instagram nå, denne muligheten fantes ikke den gangen. Vi har fortsatt god kontakt.
Når jeg nå ser på bildene fra den gangen, slår det meg at Peter Olsen fanget min sinnsstemning som kom til uttrykk i bildene. Jeg hadde det ikke så godt på den tiden, og jeg var ikke da klar over at dette kom til uttrykk i maleriene.
At det er stor forskjell fra disse maleriene til dem jeg skaper i dag, er vel ganske tydelig.
Siden sist
Forrige uke viste jeg bilder fra 2014 som jeg ville jobbe videre med. Det har jeg gjort.
Nå ser de slik ut:
Ser du endringene jeg har gjort? Syns du bildene ble bedre? Det kan du fundere på til neste gang. Jeg tar meg en ukes ferie: altså ingen blogginnlegg neste uke.
Ha det fint!