Hvor skal jeg?

Følelsen av ikke å vite hvor du skal. Det er følelsen som kommer rett før du forstår at du har funnet noe fint. Dette er noe man kan tenke på når man trenger å slippe kontrollen når man maler, og i livet ellers. Det gir en mot til å søke videre.

For meg er maling blitt en prosess hvor jeg ikke vet – jeg vet ikke hva jeg skal male, eller hvordan jeg skal male det. Men det kan være en intuisjon, kanskje bare et lite glimt. Jeg føler meg engasjert, men ikke så knyttet til det. Dette er et herlig stadium som er lekende og intuitivt. Men også flyktig.

Men så snart jeg blir knyttet til noen små vakre områder på bildet, og hvis jeg liker dem for godt, blir energien min annerledes, og jeg låser meg. Venstre hjernehalvdel og tankene overtar og jeg glemmer å legge merke til hva jeg føler. Jeg kan komme til å kjede meg, eller enda verre, å bli paralysert. Jeg tenker for mye. Da er det lurt å tenke på den følelsen og tilstanden jeg hadde da jeg skapte dette vakre området; nemlig at jeg var villig til å gi slipp på kontrollen, utforske, leke og ha det gøy.

«In the beginner’s mind there are many possibilities, but in the expert’s mind, there are few”. – Shunruy Suzuki.

Når vi tillater oss å være i et stadium hvor vi ikke vet hvor vi skal, da dukker det opp en slags visdom fra et sted dypere enn intelligens. Det er der drømmene former seg, når vi får en samtale med det underbevisste i oss. Og når det skjer, er det en deilig følelse, og jeg liker resultatet. Det er en frigjørende følelse og man kan bli avhengig. Det er deilig, man føler seg levende og man lar seg overraske. Da er det lurt å åpne opp for det magiske, – det er på denne måten man blir kjent med seg selv.

Eckhart Tolle sier: Å ta det rolig med det å ikke vite, er avgjørende for at svarene skal komme til deg.

Å finne seg selv, er å glemme seg selv, å se mer med lukkede øyne. Når du etter hvert åpner øynene, kan det tenkes du ser noe nytt og fantastisk.

 

 

 

Her er fire stadier av bildet. Det er mange flere, jeg snudde det opp ned, la på fler strøk, pusset med sandpapir, ripet i det, malte over. Målet var å laget et rødt bilde.

Nå er det ferdig

Her er altså det ferdige maleriet. Det er ganske stort, 110 x 80 cm, akryl på lerret. Jeg har sendt det inn til en konkurranse om å få delta på en internasjonal internettutstilling med store premier. Jeg har kalt det: Red sets the tune. Det er bare å krysse fingrene Hva synes du om bildet?

Nå har jeg fått ordnet det slik på denne bloggen at du kan klikke på en knapp for å få melding om neste blogginnlegg. Fint om du gjør det, så slipper jeg å sende mail  hver gang. Jeg ønsker deg en herlig helg.

 

2 Comments

  1. Interessant det du skriver og reflekterer over.
    For tiden prøver jeg å ikke være så mye i hodet…..«gi slipp»,slippe følelsene mer til, hva skjer i kroppen?Øve… og atter øve i oppmerksomt nærvær(mindfullness)opplever jeg kan fungere som en døråpner til å være mer tilstede her og nå i de ulike situasjoner en befinner seg i. «Intet eksisterer utenfor øyeblikket»(Eckhart Tolle).Målene vi setter oss gir retning men kan faktisk hindre oss i å være/leve i øyeblikket; i nuet.

    Reply
    • Ja, det gjelder vel i alle sammenhenger, ikke bare maleriet, men ellers i livet. Takk for din kommentar.

      Reply

Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *